Kortsvindel: slik sperrer du kortet, bestrider trekk og får pengene tilbake

Kortsvindel skjer på flere måter, skriver Finans Norge: med stjålne kort, ved misbruk av korthemmeligheter, eller med relay-svindel, der svindleren fanger opp NFC-signalet fra et kort eller en telefon og sender det videre i sanntid til en annen svindler som gjennomfører kjøpet. Ifølge Finanstilsynet var svindlet beløp ved misbruk av betalingskort 174 millioner kroner i andre halvår 2025. Svindel ved kontooverføringer og betalingskort var til sammen 962 millioner kroner for hele 2025. Tallene er brutto svindlet beløp; en del hentes tilbake, så det faktiske tapet er lavere.

1. Sperr kortet med en gang

• Kontakt banken og få kortet sperret så fort som mulig. I mange mobilbanker kan du sperre kortet selv.
• Bruk bankens offisielle kanaler – appen, nettbanken eller et nummer du finner selv, ikke et nummer fra en SMS, en e-post eller en som ringer deg.
• Banken skal sørge for at du alltid kan varsle, og straks hindre videre bruk av kortet når varselet er mottatt (finansavtaleloven § 4-23). Etter at du har varslet, svarer du ikke for tap som oppstår, med mindre du har opptrådt svikaktig (§ 4-30).
• Er kortet stjålet, anmeld tyveriet. Både tyveri og bedrageri kan anmeldes digitalt på politiet.no.
• Har noen også fått BankID-opplysningene dine, be banken sperre BankID, eller bytt BankID-passordet selv.

2. Bestrid trekkene du ikke har godkjent

• Gå gjennom kontoutskriften og kredittkortregningen, og meld fra til banken om hver transaksjon du ikke kjenner igjen.
• Gjør det uten ugrunnet opphold etter at du ble oppmerksom på det, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet. Fristen på 13 måneder gjelder ikke hvis banken ikke har gitt deg opplysningene om transaksjonen (§ 4-24).
• Bestrider du ansvaret, skal banken straks, og senest innen utgangen av neste virkedag, tilbakeføre beløpet og erstatte rentetapet (§ 4-32). Egenandelen trenger banken ikke betale tilbake.
• Unntaket: Har banken rimelig grunn til å mistenke svik, kan den i stedet bringe saken inn for domstolene eller et godkjent klageorgan, som Finansklagenemnda, innen fire uker etter din skriftlige innsigelse.

Hvor mye må du dekke selv?

Finansklagenemnda beskriver utgangspunktet slik: Banken er ansvarlig for tap ved transaksjoner kunden ikke har godkjent, men kunden kan bli helt eller delvis ansvarlig hvis hen ikke har vært aktsom nok med betalingskort, PIN-koder og BankID. Nemnda advarer særskilt om at kunden selv kan bli delvis ansvarlig ved svindel med phishing.

3. Hvis banken sier nei

1. Klag skriftlig til banken først, med dokumentasjon. Finansklagenemnda (FinKN) kan bare vurdere saker som er ferdigbehandlet hos banken.
2. Er du uenig i avgjørelsen, klag til FinKN med klageskjemaet på nett eller per post. Nemnda tar ikke imot klager på e-post.
3. Det er gratis å få saken behandlet i sekretariatet; krever du behandling i selve nemnda, er gebyret 250 kroner. Vurderingene er rådgivende, men følges av foretakene i de aller fleste tilfellene.
4. FinKN skal gi et endelig resultat senest 90 dager etter at nemnda har fått nødvendige dokumenter, men varsler for tiden om lang saksbehandlingstid.

Når du har betalt selv: kortreklamasjon

Har du betalt en selger som aldri leverer, har du godkjent betalingen selv. Da hjelper kortreklamasjon: Har du handlet på kreditt, har banken etter finansavtaleloven § 2-7 i utgangspunktet samme ansvar som selgeren, og Visa og Mastercard praktiserer de samme rettighetene for vanlige debetkort – men ikke for BankAxept. Du må først ha prøvd å løse saken med selgeren, og fristene kan være korte, skriver Forbrukerrådet.

Slik reduserer du risikoen

• Beskytt kortet og kodene. Loven pålegger deg å ta alle rimelige forholdsregler for å beskytte den personlige sikkerhetsinformasjonen (§ 4-23).
• Gi aldri kortopplysninger, BankID-passord eller koder til noen som ringer. Banken og politiet ber aldri om det.
• Unngå å la nettsider «huske» kortopplysningene dine, råder NorSIS.
• Bruk kredittkort fremfor bankkort i nettbutikker du ikke kjenner, anbefaler Forbrukertilsynet.
• Følg med på kontoutskriftene. Bankene stopper mye – i andre halvår 2025 forhindret de svindel med kontooverføringer og kortbetalinger for 2 020 millioner kroner, ifølge Finanstilsynet – men ikke alt.

Sperr først, bestrid så, og krev pengene tilbake. Og gi aldri en kode til noen som ringer deg.