Ransomware (løsepengevirus): hva det er, og hva du gjør hvis filene dine er låst

Løsepengevirus er programvare som låser eller krypterer hele eller deler av innholdet på en datamaskin eller et datasystem, og angriperen krever en løsepengesum for å låse det opp, forklarer politiet. Microsoft legger til at et løsepengevirus kan spre seg til andre datamaskiner og lagringsenheter på samme nettverk, og at også mobiler kan rammes. Politiet skriver at det i nyere tid er blitt vanlig at angriperen i tillegg truer med å publisere eller selge data som er hentet ut.

Formene du kan møte

• Krypterende løsepengevirus: krypterer dokumenter, regneark, bilder og filmer. Ofte oppdager du det først når filene ikke lar seg åpne, og en tekstfil forklarer hvordan du skal betale.
• Låseskjerm (WinLocker): låser skjermen med et bilde i fullskjerm og krever betaling, uten å kryptere personlige filer.
• Master Boot Record-løsepengevirus: endrer den delen av harddisken som lar maskinen starte, og viser løsepengekravet i stedet.
• På mobil, hovedsakelig Android: via falske apper som utgir seg for å være populære tjenester, for eksempel antivirusprodukter.

Et løsepengevirus kommer vanligvis gjennom et vedlegg i en e-post – en kjørbar fil, et arkiv eller et bilde – eller fra nettsider der kriminelle har plantet skadevare, forklarer No More Ransom. Microsoft nevner også usikre eller falske nettsteder og skadelige lenker i e-post, sosiale medier og SMS. Skadevaren arbeider i det stille til filene er kryptert eller skjermen er låst, og da er det for sent å hindre det.

Hvem rammes i Norge?

Alle kan rammes. Kriminelle opererer ikke selektivt, men prøver å infisere så mange som mulig, skriver No More Ransom. De store angrepene går ofte mot virksomheter: Kripos registrerte at omkring 17 løsepengevirusvarianter knyttet til kjente operasjoner – rapporten nevner Akira, Qilin og LockBit som eksempler – ble brukt mot norske små og mellomstore bedrifter i 2025, ifølge Cyberkriminalitet 2026. Politiet registrerte samme år 349 straffesaker om innbrudd i datasystemer, og en stor andel av de fornærmede var privatpersoner.

Dette gjør du med en gang

1. Koble enheten fra nettet – trekk ut nettverkskabelen og slå av Wi-Fi – så viruset ikke sprer seg videre. NorSIS råder til å koble fra datamaskiner umiddelbart.
2. Koble fra eksterne disker og minnepinner. NorSIS advarer om at andre disker og enheter som står tilkoblet, kan bidra til spredning, og at løsepengevirus også kan spre seg til skyen.
3. Ta bilde av løsepengekravet og ta vare på det. Det hjelper når du skal finne ut hvilket løsepengevirus du er rammet av.
4. Ikke betal.
5. Anmeld saken til politiet. Du kan anmelde datakriminalitet digitalt eller kontakte politiet for hjelp. No More Ransoms liste over nasjonale rapporteringssider omfatter ikke Norge; i land uten egen side anbefaler den lokalt politi.

Bør du betale?

Nei. Microsoft skriver at det ikke er garantert at du får tilgang til PC-en eller filene igjen selv om du betaler. No More Ransom påpeker at programmeringsfeil i viruset kan gjøre filene umulige å dekryptere selv med riktig nøkkel, og at betaling viser de kriminelle at metoden virker. NorSIS advarer om at betaling oppmuntrer til flere angrep og kan gjøre deg mer sårbar for nye. Har du allerede betalt, kontakt banken og politiet med en gang. Betalte du med kredittkort, kan banken kanskje blokkere transaksjonen, skriver Microsoft.

Slik får du filene tilbake

• No More Ransom er et samarbeid mellom politi, Europol og IT-sikkerhetsbedrifter som samler gratis dekrypteringsverktøy. Verktøyet Crypto Sheriff hjelper deg å finne ut hvilket løsepengevirus du er rammet av, og om det finnes en løsning. Det finnes ikke verktøy for alle løsepengevirus, så sjekk siden igjen senere.
• Rens PC-en fullstendig med Windows Sikkerhet før du gjenoppretter filene, råder Microsoft.
• Gjenopprett deretter fra en sikkerhetskopi som ikke kan være utsatt for skadevare, og installer programvaren på nytt, skriver NorSIS.
• Lå filene i OneDrive, kan Windows Sikkerhet veilede deg gjennom gjenopprettingen derfra. OneDrive har innebygd gjenkjenning av løsepengevirus og filversjonering.
• Bytt administrator- og brukerpassord etterpå.

Beskytt deg før det skjer

• Ta jevnlige sikkerhetskopier av viktige filer, og sørg for at kopien er offline eller på et annet nettverk enn enheten, råder NorSIS.
• Slå på Styrt mappetilgang i Windows 10 og 11 (Microsoft kaller den også Kontrollert mappetilgang): Windows Sikkerhet > Virus- og trusselbeskyttelse > Administrer beskyttelse mot løsepengevirus. Den hindrer ukjente apper i å endre filer i beskyttede mapper som Dokumenter, Bilder, Videoer, Musikk og Skrivebord.
• Hold Windows og programmene oppdatert, sørg for at Windows Sikkerhet er slått på, og ikke åpne vedlegg du ikke ventet eller lenker i uventede meldinger.
• Bruk ulike passord og totrinnspålogging på alle kontoer der det er mulig.

Mot løsepengevirus forbereder du forsvaret på forhånd: en fersk sikkerhetskopi, koblet fra maskinen, som ingen kan kryptere.