Keylogger: hva det er, hvordan den stjeler passord, og slik beskytter du deg

En keylogger er laget for å fange opp det du skriver: brukernavn, passord, meldinger og kortnummer. Det finnes ingen egen norsk offisiell veiledning om keyloggere, og ingen offisiell statistikk over hvor vanlige de er. Men målet er det samme som for informasjonsstjelerne Kripos beskriver i rapporten Cyberkriminalitet 2026: påloggingsinformasjon. Ifølge Kripos er stjålne påloggingsdetaljer, skaffet gjennom sosial manipulering eller med informasjonsstjelende skadevare, blant de vanligste måtene kriminelle logger seg inn i andres kontoer og systemer på.

Hva den er ute etter

Kripos forklarer hvordan stjålne data omsettes: Påloggingsinformasjon sorteres for eksempel etter domene, navn og passordstyrke, og kompromitterte maskiner vurderes blant annet etter informasjonskapsler, digitale lommebøker og om de har antivirus. Det blir stadig vanligere at én skadevare kombinerer flere funksjoner, så en keylogger kommer gjerne sammen med andre verktøy som stjeler, laster ned eller fjernstyrer.

Slik kommer den inn

• Gjennom phishing: en lenke eller et vedlegg som installerer skadevare. Kripos beskriver hvordan kriminelle kaster ut vide nett, både med phishing mot store e-postdatabaser og med ondsinnede nettsider som rangerer høyt i søkemotorer.
• Sammen med en trojaner eller en dropper – et program laget for å installere annen skadevare og for å unngå antivirus.
• Med piratkopiert programvare, nøkkelgeneratorer og programmer fra tredjeparts nettsteder.
• Via ukjent utstyr. NSM råder deg til ikke å bruke ukjente minnepenner, ladere, kabler, mus eller tastatur, og ikke ukjente USB-kontakter på offentlige steder, fordi skadevare kan installeres ved fysisk tilkobling.
• På en datamaskin du ikke har kontroll over. NorSIS advarer om at det kan være risikabelt å bruke åpne nettverk og datamaskiner på nettkafeer og i hotellresepsjoner.

Kan du oppdage en keylogger?

Sjelden med det blotte øye. Det finnes ingen enkel metode som alltid viser om en PC er infisert, og noen typer skadevare merkes nesten ikke i daglig bruk, skriver NorSIS. Følg heller med på kontoene dine: pålogginger fra ukjente enheter, passord som er endret, meldinger du ikke har sendt. Politiet har et konkret råd: Ser innloggingen til nettbanken annerledes ut enn vanlig, eller får du beskjed om å vente noen minutter før du prøver igjen, ikke skriv inn passordet eller koden på nytt. Ring banken med en gang – minutter kan være avgjørende.

Slik fjerner du den

1. Kjør en fullstendig skanning: Windows Sikkerhet > Virus- og trusselbeskyttelse > Skannealternativer > Fullstendig skanning.
2. Kommer funnene tilbake, velg Microsoft Defender Antivirus (frakoblet skanning). Den kjører etter en omstart uten å laste inn Windows, slik at vedvarende skadevare har vanskeligere for å skjule seg. Resultatet ser du under Beskyttelseslogg.
3. Sjekk under Administrer innstillinger at Sanntidsbeskyttelse og Manipulasjonsbeskyttelse er på. Sanntidsbeskyttelsen ser etter blant annet virus og spionprogrammer når filer åpnes eller kjøres.
4. På Android: Sjekk at Skann apper med Play Protect er på, og fjern apper du ikke kjenner igjen.
5. Når enheten er ren, bytt passord på e-post, nettbank og andre viktige kontoer, og alle steder der du har brukt det samme passordet.
6. Har du tastet inn kortnummer eller BankID-opplysninger på enheten, kontakt banken. Har du mistet kontrollen over BankID, ber du banken sperre den.
7. Blir ikke enheten ren, kan du bli nødt til å installere operativsystemet på nytt. Kopier filene først, og skann dem før du legger dem tilbake.

Det som gjør en keylogger nesten ubrukelig

En keylogger stjeler det du skriver. Med totrinnspålogging er ikke passordet alene nok til å logge inn. Passnøkler går lenger: Du skriver ikke noe passord i det hele tatt, men bekrefter med ansikt, fingeravtrykk eller PIN-kode på enheten. Google skriver at passnøkler ikke kan deles, kopieres eller skrives ned, og NSM anbefaler dem nettopp fordi de hindrer angrep der noen har eller prøver å få tak i passordet ditt.

Unike passord på hver tjeneste begrenser skaden: Brukes samme passord flere steder, kan én lekkasje åpne flere kontoer. I NorSIS i NSMs undersøkelse fra 2026 svarer 20 prosent at de stort sett bruker samme passord, mens 26 prosent bruker et passordverktøy for å holde styr på ulike passord.

• Sjekk passordene dine. Google har en passordsjekk som viser om passord lagret i Google-kontoen er svake, kan ha blitt avdekket eller brukes i flere kontoer.
• Godkjenn bare innloggingsforespørsler du selv har startet. Den som har passordet ditt, kan prøve å få deg til å godta et pushvarsel du ikke har forårsaket, advarer NSM; i BankID-appen avslår du med «Nei, det er ikke meg».
• Bytt passord på e-postkontoen først. Mange tjenester sender lenker for nytt passord dit, så den som har e-posten, kan ta over resten.

En keylogger ser du ikke, men du kan gjøre den nesten verdiløs: et ulikt passord på hver konto og et andre trinn den ikke kan kopiere.