Hva er phishing? Slik kjenner du igjen nettfisking, og dette gjør du hvis du har trykket

Phishing er når noen prøver å lure deg til å gi fra deg sensitiv informasjon som senere misbrukes, skriver politiet, som også bruker ordet nettfiske; Google og Apple kaller det nettfisking. Typisk får du en SMS eller e-post fra noen som utgir seg for å være banken din, Skatteetaten, BankID eller et annet kjent selskap, og som ber deg trykke på en lenke eller ringe et nummer for å «bekrefte», «oppdatere» eller «aktivere» kontoen. Lenken går til en falsk side som svindlerne styrer, og nummeret går rett til dem. Ifølge Nkom har 9 av 10 nordmenn vært utsatt for forsøk på digital svindel, og «phishing i alle varianter» står først blant de 17 svindelmetodene norske banker regnet som mest aktuelle for 2026.

Mange varianter av samme triks

• Smishing: phishing på SMS, ofte forkledd som en melding fra et kjent selskap, for eksempel Posten, med beskjed om at du må gjøre noe.
• Vishing: phishing over telefon. Noen utgir seg for å være fra banken, en offentlig etat eller en annen du stoler på, og prøver å få deg til å oppgi PIN-koder, passord eller personopplysninger.
• Quishing: en QR-kode som sender deg til en falsk side. Du ser ikke hvor koden fører før du skanner den, og svindlere kan lime en falsk kode over den ekte.
• Spoofing: svindlerne forfalsker nummeret eller avsendernavnet, slik at en SMS eller et anrop ser ut til å komme fra politiet eller banken.
• Falske oppdateringsvarsler på nettsider, og meldinger i sosiale medier fra noen som later som de er en du kjenner.

Slik avslører du en falsk melding

• Du blir bedt om BankID, passord, koder eller kortopplysninger. Bank, politi, Økokrim eller myndigheter ber aldri om slikt, skriver Nkom.
• Det haster. Svindlerne spiller på frykt og stress så du ikke rekker å tenke deg om. BankID minner om at du aldri har dårlig tid: Stopp, tenk og sjekk først.
• Avsenderen stemmer ikke. Sjekk e-postadressen og om du har fått e-post fra samme adresse før. På en datamaskin kan du holde musepekeren over lenken for å se den egentlige adressen; på iPhone kan du trykke og holde på lenken.
• Adressen er feilstavet, slutter på .com eller noe annet i stedet for .no, eller en troverdig adresse skjuler en annen. Er du i tvil, skriv adressen inn i nettleseren selv.
• Et vedlegg du ikke ventet. Ikke åpne det, selv om det ser ut til å komme fra noen du stoler på.

Ikke stol på godt språk eller hengelåsen. Kunstig intelligens gjør phishing-kampanjene språklig gode og troverdige, skriver NorSIS, og https med hengelås betyr bare at forbindelsen er sikret mot avlytting – ikke at siden er til å stole på. Stadig flere phishing-sider bruker https. I NorSIS i NSMs undersøkelse fra oktober 2026 svarer 7 av 10 at de ikke tror, eller er usikre på, at de kan kjenne igjen KI-generert tekst og lyd.

Har du trykket eller oppgitt opplysninger? Gjør dette nå

1. Har du gitt fra deg kortopplysninger eller BankID, eller har penger gått ut, ring banken med en gang. Har overføringen nettopp skjedd, kan banken forsøke å stanse den. Be om å få kortet sperret, og bytt BankID-passordet selv eller be banken sperre BankID.
2. Bytt passordet du tastet inn på den falske siden, og bytt det overalt der du bruker det samme. Slå på totrinnspålogging.
3. Har du åpnet et vedlegg eller lastet ned noe meldingen ba om, kjør en full skanning med et oppdatert antivirusprogram.
4. Gå gjennom kontoutskrifter og kredittkortregninger og se etter transaksjoner du ikke kjenner igjen.
5. Ta vare på meldingen, avsenderen og nettadressen, og anmeld forholdet: På politiet.no trykker du på «Anmelde digitalt» og velger «Anmeld bedrageri og datakriminalitet». Politiet anbefaler også å kontakte forsikringsselskapet.
6. Er du usikker på om du skal anmelde, kan du ringe politiet på 02800 for råd eller sende en melding til politiets nettpatrulje i distriktet ditt.

Hvor melder du fra om phishing?

• Til politiet: Er du svindlet, anmeld forholdet digitalt. Har du bare fått et svindelforsøk, kan du tipse politiet; du velger selv om du oppgir hvem du er, og du får ingen tilbakemelding. Et tips fører ikke nødvendigvis til etterforskning.
• Til selskapet som etterlignes. Apple tar imot mistenkelige e-poster i Apples navn på reportphishing@apple.com. I Gmail på datamaskinen klikker du på Mer ved siden av Svar og velger Rapporter som nettfisking.
• Om meldinger i Skatteetatens navn: Logg alltid inn via skatteetaten.no eller altinn.no selv, og ring Skatteetaten på 800 80 000 hvis du er i tvil.
• Om anrop med forfalsket nummer: Kontakt teleselskapet ditt, råder Nkom.

Hjelper et antivirusprogram mot phishing?

Delvis. Gmail merker mange nettfiskings-e-poster automatisk, Chrome kan advare mot farlige sider med Safe Browsing (velg Økt beskyttelse), og et antivirusprogram med aktiv e-postskanning sjekker lenker og vedlegg automatisk, skriver NorSIS. Men ingen verktøy fanger alt. Apple anbefaler å anta at en uventet forespørsel om passord, koder eller penger er svindel, og heller kontakte selskapet direkte.

Lenken i en melding du ikke ventet, er den du skal la være. Gå selv til appen eller nettsiden: Er saken ekte, finner du den der.