Skadevare (malware): hva det er, hvordan du får det, og slik fjerner du det

Politiet beskriver skadevare som en samlebetegnelse for programmer og kode som brukes til kriminelle formål: å stjele informasjon, gjøre skade på datasystemer eller legge til rette for løsepengevirus. På engelsk heter det malware, en forkortelse for «malicious software». Mange sier virus i dagligtale, men virus er bare én type. Norske banker ser at malware brukt i svindel øker i Sverige, og regner med at det blir vanligere i Norge også, skriver Finans Norge i rapporten for 2026.

De vanligste typene

• Virus og ormer: NorSIS nevner virus, ormer og trojanske hester som de vanlige formene for skadevare. Mange ormer sprer seg via USB-minnepinner og eksterne harddisker, skriver Microsoft.
• Trojansk hest: en fil eller app som ser nyttig ut, men som egentlig er skadelig – for eksempel en falsk nettleseroppdatering.
• Løsepengevirus: låser eller krypterer innholdet på maskinen og krever løsepenger for å låse det opp.
• Informasjonsstjelere (infostealere): stjeler påloggingsinformasjon. Ifølge Kripos er stjålne påloggingsdetaljer, skaffet gjennom sosial manipulering eller med informasjonsstjelende skadevare, blant de vanligste måtene kriminelle logger seg inn på.
• Droppere og innlastere: små programmer laget for å installere annen skadevare og for å unngå antivirus. Kripos skriver at det blir stadig vanligere at én skadevare kombinerer flere funksjoner.
• Botnet: nettverk av infiserte datamaskiner og andre tilkoblede enheter som kan fjernstyres ulovlig, for eksempel i tjenestenektangrep.
• Spionprogrammer: overvåker det du gjør. Sanntidsbeskyttelsen i Windows Sikkerhet ser etter dem sammen med virus og annen skadelig programvare.

Slik kommer skadevare inn

• Vedlegg i e-post som utgir seg for å være en pakkekvittering, refundert avgift eller en faktura.
• Office-makroer: Ser du en advarsel med knappen Aktiver innhold i et dokument, ikke trykk med mindre du vet nøyaktig hva det gjør – selv om filen ser ut til å komme fra noen du stoler på, råder Microsoft.
• Programmer fra tredjeparts nettsteder og fildelingsnettverk, og nøkkelgeneratorer (keygens) for piratkopiert programvare. Microsoft finner skadevare på mer enn halvparten av PC-ene med keygens installert.
• Ukjente USB-enheter. Microsoft kaller det et «USB-fallangrep» når noen legger igjen infiserte minnepinner for at andre skal finne og bruke dem.
• Hackede eller falske nettsider som utnytter sikkerhetshull i en nettleser som ikke er oppdatert.
• Apper fra uoffisielle kilder på mobilen. Skadevare og spionprogrammer kommer ofte via uoffisielle distribusjonskanaler, skriver NSM.
• Vedlegg som kan kjøre kode: programmer som .exe, .msi og .scr, skriptfiler som .vbs, .js og .bat, Office-dokumenter med makroer og komprimerte arkiver som .zip og .7z, advarer NorSIS.

Tegnene

Det finnes ingen enkel metode som alltid avslører om en PC er infisert, skriver NorSIS. Noen typer skadevare ødelegger filer, andre jobber i det stille og merkes nesten ikke. Vær derfor oppmerksom på uvanlig eller uventet oppførsel. Politiet nevner for eksempel at kameraet går på uten at du har skrudd det på, at programmer kjører av seg selv, eller at maskinen arbeider tungt selv om du bare gjør enkle oppgaver. Normalt varsler antivirusprogrammet deg når det finner skadevare, og fjerner den ofte automatisk.

Slik fjerner du skadevare fra en Windows-PC

1. Koble fra internett. Da hindrer du skadevaren i å sende personopplysninger videre eller bruke maskinen til å angripe andre, skriver NorSIS.
2. Åpne Windows Sikkerhet > Virus- og trusselbeskyttelse > Skannealternativer, og kjør Fullstendig skanning, som går gjennom alle filer og programmer på enheten.
3. Kommer skadevaren tilbake, velg Microsoft Defender Antivirus (frakoblet skanning). Den kjører etter en omstart uten å laste inn Windows, slik at vedvarende skadevare har vanskeligere for å skjule seg, og den fungerer også uten nett. Resultatene finner du under Beskyttelseslogg.
4. Sjekk under Administrer innstillinger at Sanntidsbeskyttelse, Skybasert beskyttelse og Manipulasjonsbeskyttelse er slått på.
5. Klarer ikke antivirusprogrammet å fjerne skadevaren, kan du bli nødt til å installere operativsystemet på nytt. Da mister du filer og programmer på maskinen, så kopier det du vil beholde først – og skann kopiene før du legger dem tilbake, siden de også kan være infisert.

På Android og Mac

• Android: Sjekk at Skann apper med Play Protect er på (Google Play Butikk > profilikonet > Play Protect > Innstillinger), og avinstaller apper du ikke kjenner igjen. Play Protect kan deaktivere eller fjerne skadelige apper. Hjelper ikke det, er Tilbakestill til fabrikkstandard siste utvei.
• Mac: Hold macOS oppdatert via Systeminnstillinger > Generelt > Programvareoppdatering, og installer programvare fra App Store eller direkte fra utviklerens nettsted, slik Apple anbefaler.

Etter ryddejobben

• Bytt passord, først på e-post og nettbank, og alle steder der du har brukt de samme passordene. Slå på totrinnspålogging.
• Gå gjennom konto- og kortutskrifter, og kontakt banken hvis du ser noe du ikke kjenner igjen.
• Hold operativsystem, programvare og antivirus oppdatert, slik politiet anbefaler.
• Ta sikkerhetskopi av filer du ikke vil miste, i en skytjeneste eller på en ekstern harddisk. La ikke disken stå tilkoblet hele tiden; da kan også sikkerhetskopien bli infisert.
• Er du utsatt for datakriminalitet, anmeld det til politiet, og ta med dokumentasjon som logger, e-poster og bilder.

Mot skadevare gjelder rekkefølgen: koble fra, skann, bytt passord. Å installere alt på nytt kommer til slutt.